Gå til hovedinnhold

Halal utan bedøving er avansert dyreplageri, men ein billeg måte å slakte på. Difor blir det i EU produsert langt meir halalkjøt enn markedet etterspør.


Medan etterspørselen etter halalkjøt i EU ligg på åtte prosent, vert 65 prosent av alle franske kyr og kalvar avliva med strupekutting, utan bedøving. Altså halal. I Belgia vert 92 prosent av alle sauer avliva halal. Kilde: det EU-finansierade prosjektet Dialrel (Dialog angående religiøs slakt). Nesten all slakting i Paris blir utført på halal- eller kosher-måten - for å forenkle produksjonen og spare kostnader (Kampen om ytre høyre, Stavanger Aftenblad 27.februar 2012).Men sjølv om alt er slakta halal, er det merka som halal, kosher og vanlig (VG 23.feb).

Strupen kuttes medan dyret står. Etter at den er kutta kan dyret bli ståande medan blodet sprutar.  Dei står med avskoren hals og ser rundt seg i slakteriet før dei daudar. Etterkvart vil det segne om. Det kan ta fleire minutter å dø.

Ved import av kjøt er det sannsynleg at HALAL kjem i butikken også her. Dette er ikkje merka og ein kan difor ikkje vite kva kjøt som er halal og ikkje. Dette er eit problem i Sverige. Ein har ikkje merking av kva som er halalkjøt. Det har ein heller ikkje i EU, blant anna Paris. I Paris er alt kjøt halalslakta, men det er merka både som vanleg, kosher og halal, sjølv om alt er slakta på same vis: halal.

Kven lurer kven her... og halal blir valgt fordi det er kostnadsbesparande. Då slepp ein TO slaktelinjer (vanlig + halal) og får kjøt som "alle" kan ete, også muslimar. (Vi sekulære kan jo ete halal). Men keep it real: Slakting i moderne industrislakterier har ingenting med rituelt slakt å gjere uansett kva metode du anvender. Det er industri, langt borte frå gud på alle nivå. Medan halal skal foregå med knivar, foregår det i slaktehusa med automatiserte knivar. Det er svært lite her som minnar om opprinneleg halal.

Det er heller ingen felles praksis for halal i EU. Det blir gjort slik her og slik der, noko er godkjent, anna ikkje. Les Dialrel.

Halalslakt er ekskluderande, ikkje inkluderande. Sikhar kan ikkje ete halal for eksempel.

Halal foregår ikkje ute på ei eng medan fuglane syng. Det foregår i store industrialiserte slakterier der halsen på dyret blir skoren av med ei slags sag. Først stikk dyret hovudet gjennom eit hol i ein monter, så blir halsen saga av med ei maskin medan dyret står. Dette blir gjort på store kyr og oksar. Dyret er ikkje bedøva på førehand. Det opplever alt og er i live ei tid etter. Ein kan forestille seg korleis dette må opplevast for ein stor okse eller ei ku å leve med avskoren hals i eit stort og bråkete slakteri. Den kan føle, sjå og oppleve alt.

Sverige ønsker merking av halal så konsumentar kan velge bort kjøtet. Sjå STV-innslaget. Eventuelt bøtlegging av land som praktiserer halal i stort omfang. Spania ønsker også merking. 

Sjå bildene her. Obs sterke bilder!!

Veterinær Johan Beck-Friis, informationssjef i Sveriges veterinärförbund, har sett halalslakt ved Brussels største slakteri. «-Det var förfärligt att se skräcken i kornas ögon där de stod med halsen avskuren och blodet sprutade, säger han. Det är avancerat djurplågeri.»

Det var slettes ikkje meiningen at informasjonssjefen skulle få sjå korleis halal foregjekk. Det var ein glipp.

Det finst mange måtar å slakte halal på i industrielle slakterier:

Andre metodar for halal: strupen kuttes medan dyret ligg på sida, etter at strupen er kutta, kan dyret reise seg igjen. Etterpå blir fleire dyr slakta levande for å spare tid.


Både Norge og Sverige forbyr halal, men i mange EU-land er halal lovleg. EU-regelverket opner opp for denne metoden:

European Convention for the protection of animals for slaughter Article 17 |: 

1.Each Contracting Party may authorize derogations from the provisions concerning prior stunning in the following cases: slaughtering in accordance with religious rituals,

ENGLAND: Under Muslim laws, animals are slaughtered by having their throat slit to allow all the blood to drain out. Some research suggests that animals can die a slow painful death because religious slaughter houses are exempt from laws that require animals to be stunned before killing. 'All beef, chicken and lamb sold at Wembley Stadium is halal.' Les meir.

Ein manglar oversikt over kor stor andel av britisk kjøt som er halal og forbrukarane er ikkje klar over at det er dette dei et. EU vurderer å merke kjøtet ettersom mange konsumentar er opptatt av dyrevelferd og ikkje ønsker å ete halal:


"Union consumers show an increasing interest in the implementation of the Union animal welfare rules at the time of slaughter, including whether the animal was stunned before slaughter. In this respect, a study on the opportunity to provide consumers with the relevant information on the stunning of animals should be considered in the context of a future Union strategy for the protection and welfare of animals." Les meir.

Nokre trur at vi forbyr halal i Norge av hensyn til dyrets eigar, men slik er det ikkje. Halal utan bedøving er heller ikkje forbode i Norge av religiøse årsaker, slik enkelte trur.

Nokre trekk fram argumentet om at vi i Norge tillet krumkniv ved avliving av reinsdyr og difor bør tillate halal. Men dette går ikkje an å samanlikne. Krumkniven er kun tillaten i dyrets naturlege miljø, ikkje i slakteri. I slakteri skal rein bedøvast forsvarleg, då den er teken ut av sitt naturlege miljø. For det andre: Bedøvingen med krumkniv skal skje ved hjernestikk og slik at bevisstløshet inntrer øyeblikkelig (paragraf 5, Forskrift for bruk av krumkniv). Krumkniven fungerer altså på linje med ein boltepistol, altså vanleg bedøving av storfe eller sau før avliving ved å gi akutt bevissthetstap, der halal fører til utdragen liding.

Vi forbyr halal av hensyn til dyret. Vi ønsker ikkje at eit dyr skal ligge og blø ihjel, eller stå og blø ihjel medan de ser og opplever alt, slik som blir gjort i moderne halalslakterier. Ein vil ha humant slakt, eller så humant som er mulig.

Runar Døving gjer ein upresis slutning i sitt essay Fra lam til stek og kosedyr i Morgonbladet 19.januar i år:

"Når vi ser på debattene rundt halal og kosher, blir dette tydelig; fordi vi tenker at den måten vi gjør det på er riktig, forstår vi våre handlinger som «humane», mens det å be til en gud under slaktet blir mistenkeliggjort, nettopp fordi det ikke er vitenskapelig og rasjonelt. Det ser ut til at man aktivt tar avstand fra religiøse argumenter for korrekt slakt ut fra en gitt antagelse om at modernisering er forbedring – også for dyrene."

Døving gløymer ein ting: halal er modernisert kraftig inn i industrielle former. Halal foregår i moderne slakterier, med moderne utstyr. Halal slik det blir praktisert, er ganske annleis enn den opprinnelege halal. Før stakk ein ofte, no kuttar ein strupen med maskin, for eksempel. Døving må nok bevege seg ut av sine bibelske fantasiar og realitetssjekke seg litt. Å praktisere langvarig død i stressande industriomgivelsar er noko ganske anna enn å halalslakte i bakgarden heime.

Religiøse skikkar bør ikkje alltid respekterast. Av og til er dei ikkje av det gode. Eldgamle, historiske slaktemetodar høyrer ikkje heime i moderne slakteri når der finst betre utstyr. Enkelte gamle skikkar passar ikkje inn i industrielle format, slik som halal og krumkniv. Då vil vi nytte det som er mest hensiktsmessig og gir minst liding for dyret.

Ekte halal er forbode i Norge fordi det er ei avansert og grotesk form for dyreplageri. Det er uforenlig med etiske prinsipper og norsk lov.

"Ein metode blir vel ikkje skånsom av å være gammel? I språket har vi uttrykket "hyle som en stukken gris". Noen burde kanskje tenke over hva det kommer av?" Sitat kollega. (Stukken gris = halalslakta gris)
Då eg var på reportasjereise i Uganda for å skrive om Norad/ Nortura sitt prosjekt for utvikling av ein eksportretta slakteri- og kjøtsektor i landet, vart eg nekta å vere med inn når dei slakta. Dei meinte eg ville ikkje tåle scenene der halsen vert hoggen av. Uganda praktiserer halal. Dei nyttar ikkje bedøving fordi dei trur dyret blir drepe om det blir bedøva før det vert avliva.

Men dyr blir ikkje drepne av ein boltepistol. Dei blir berre slått kraftig bevisstlause med ein bolt som går inn i hjernebarken. Det er slik vi slaktar storfe her i Norge. Vi avliver dei medan dei er bevisstlause, ikkje medan dei er vakne. Dei opplever altså ikkje å bli stukne og avliva. Dei slepp å stå med avskoren hals og sjå rundt seg i slakteriet før dei daudar.

Slik skjer slakting i Norge: (storfe)

Først bedøving (bedøving = slå bevisstlaus):

«Instrumentet skal være konstruert og skal plasseres slik at prosjektilet drives inn i hjernebarken. Det er forbudt å plassere skudd i nakken på storfe». (Slakteriforskriften paragraf 16) 

Andre bedøvingsmetodar er gass og strøm. Gass og strøm vert nytta for fjørfe, sauer og gris.

Etterpå skal dyret stikkast. Når dyret blir stukke, er det bevisstlaust.

«Avblødning skal foregå etter gjennomskjæring av begge halspulsårer eller de hovedblodkar som disse utløper fra. Selv om bedøvingsmetoden forårsaker hjertestopp, skal minst en halspulsåre gjennomskjæres. For fjørfe skal avblødning sikres ved avskjæring av hodet (dekapitering).» (Slakteriforskriften paragraf 19).

Etter stikking skal ein vente 30 sekund før ein går vidare i slakteprosessen. Dette for at dyret ikkje skal slaktast levande.

Dette er viktig å få med seg:

Halalslakt slik det foregår i Norge, er identisk med vanleg slakting. Det følger den same prosessen som skissert her for vanleg slakt. Einaste skilnaden på vanleg slakting og halalslakting i Norge, er at det ved halal blir bede ei bøn for dyret. Difor er halal «på norsk» greit. Det er derimot ikkje greit med halalslakt utan bedøving slik som vert praktisert i ei rekke EU-land og slik EU-reglementet opnar opp for.

Ekte halal er forbode i Norge fordi det er ei avansert og grotesk form for dyreplageri.


KOSHER:


Om ein til slutt tar ein kort kikk på kosher: Dei jødiske matreglane seier att: "Djuren äter vad som helst (som just sådana djur kan äta). Människan är det enda djur som kan välja. Genom att vi väljer vad vi äter, visar vi att vi inte bara är djur, utan också människor."

Dette er ikkje riktig. Dyr velger også kva dei vil ete. Det veit alle som har hatt eit dyr. Men dogmene sitter hardt. Som i halal. Ein ønsker seg såkalt reint slakt, men dyret slaktes i store industrihaller. Det er lite att av religionen der. Berre gamle religiøse dogmer kan forsvare dette dyreplageriet. 

Kosher i moderne slakterier er like grotesk som halal. Dyr blir slakta og flådd levande. Dette er ikkje i strid med kosher. 80 % av Israels kjøt kjem frå Sør-Amerika. Les meir om den halseløse brutaliteten.

Det er vanskelig å forstå korleis religion kan forsvare storskala dyreplageri og groteske industrielle slaktemetoder. 

Er det nokon her som kan stå fram og forsvare halal eller kosher? Og forklare meg kvifor storskala industriell rituell slakting er godtatt? Korleis kan religiøse samfunn akseptere at kjøtet deira er framstilt på denne måten når ein veit korleis halal og kosher foregår i industrien? Eg er svært interessert i slike synspunkt, men utfrå etikk og moral. Har ein ingen som helst etikk? Kun religion å forholde seg til? Er andre skapninger ingenting av verdi?

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb